Hvem var profeten Malaki?

I dag dukket han opp i bibelleseplanen: Den siste av de gammeltestamentlige profetene.

«Malakias» kalte vi ham tidligere; nå heter han «Malaki».
Han opptrådte på den historiske scenen etter at det babylonske eksilet var avsluttet.
Man regner at han virket om lag 400 år før Jesu tid.

Deretter ble det taust.
Det sto ikke fram noen flere profeter i Israel før Døperen Johannes gjorde sin entré.
I stedet fikk man de gammeltestamentlige apokryfene, bøker som ikke er med i de vanlige bibelutgavene som selges her i Norge. Men de er gitt ut av Bibelselskapet i egne utgaver; jeg har en av dem stående i min «bibelhylle».

Det prekes sjelden over tekster fra apokryfene, selv om det er noe spennende, historiske tekster i dem.
De to Makabeer-bøkene er de mest kjente; de handler om opprøret mot den persiske okkupasjonsmakten om lag 180 år før Kristus, og den kortvarige selvstendighetsperioden fram til romerne okkuperte landet, drøyt 60 år før Jesu fødsel.

Det er ikke så ofte det prekes over tekster fra profeten Malaki heller.
Malaki var neppe profetens egentlige navn.
Det er utledet av et ord som mest sannsynlig betyr «Sendebud» eller «Guds sendebud».
Boka begynner slik: «Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki» (1,1).
Han er den siste av de 12 «små» profetene i Det gamle testamente.
De fire kapitlene i boka består av i alt 55 vers. Her er både refs og oppmuntring fordelt.
Fra et kristent perspektiv er kanskje løftet om en forløper for Messias noe av det viktigste.
Teksten «Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende» (4, 5) tolkes som en profeti om Døperen Johannes, sammen med et vers litt tidligere i boka: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg» (3, 1).

Selv har jeg holdt andakter ut fra et annet Malaki-ord: «Jeg, Herren, har ikke forandret meg» (3, 6) og «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (3, 10).

Kanskje burde man ta fram profeten Malaki igjen og se om ikke hans forholdsvis strenge budskap kan være relevant i en tid da man stort sett har det godt og har nok med seg selv?

Lindtveit, 21. februar 2020