Apostelen Andreas – førte alltid noen til Jesus



Av Nils-Petter Enstad

Første gang vi møter Andreas er når han som en av døperens disipler blir presentert for Jesus (Joh 1,35). På døperens oppfordring forlater Andreas ham, og følger Jesus. Deretter leter han opp sin bror Simon, og tar ham med seg til Jesus.

Etter dette skulle en tro at Andreas alltid ville være blant dem en så i første rekke blant disiplene, i den indre kjerne rundt Jesus.
Slik skulle det ikke gå.
Tvert om spilte Andreas alltid en beskjeden og tilbaketrukket rolle i disippelflokken. Hans plass i den «indre kjerne» ble fylt av hans bror Simon Peter, og det andre brødreparet i flokken, Jakob og Johannes.
De eneste gangene en leser at Andreas opptrådte på «egen hånd», er hver gang han førte mennesker til Jesus.
Den første gangen var da han førte Simon til Jesus.
Bare det var en skjellsettende begivenhet i kirkehistorien. Få ting har betydd så mye for Guds rike som nettopp denne hendelse.
Den neste vi leser om som Andreas førte til Jesus, var en liten gutt (Joh 6, 8-9).
I en mengde på mange tusen mennesker var denne gutten den eneste som hadde mat med seg.
Andreas blåste ikke av den vesle guttens nistepakke, men tok ham med seg til Jesus.
Der fikk gutten se hvordan Jesus kunne gjorde de fem brød og de to fiskene bli til mat for de mange tusen.

Et eksempel
Andreas kunne nok ha tenkt som så mange andre tenker (og kanskje vi selv også iblant): «Det er bare en unge!»
Men Andreas førte ham til Jesus!
På den måten er Andreas et eksempel for kristne til alle tider.
Det er ikke alle gitt å kunne lede de store møtene og føre skarene til Kristus.
Det er ikke alle gitt å kunne stå i første rekke, i begivenhetenes sentrum, og ta imot stormen.
Men alle kan vitne for den enkelte, og vinne den enkelte.
Fra Java i Indonesia fortelles det at de kristnes antall i løpet av få år økte fra ti prosent av øyas befolkning til 34 prosent.
Tallene er noen år gamle, men dette skjedde i et land hvor friluftsmøter, bladsalg og «vanlig» evangelisering er forbudt.
Det skjedde i en tid da antallet kristne sank i andre land, i stedet for å øke.
Men det skjedde ved at den enkelte kristne vitnet for sine venner og naboer, og innbød dem til møter og gudstjenester.
Det skjedde ved at tusenvis av Andreas'er og Andreas'inner følger i apostelens fotspor, og fører den enkelte til Kristus.

Martyr
Etter Jesu himmelfart nevnes Andreas kun en gang, og det er i listen over apostler i Apg 1, 13.
Men de oldkirkelige overleveringer kan berette mye om hans misjonsreiser.
Disse overleveringene har nok en historisk kjerne, men er likevel «fullstendig mosegrodd av legendarisk stoff» (Johan Johnstad: Evangelienes personer. Oslo 1936).
Andreas skal ha forkynt Guds ord i Lille-Asia, Skytia (Sør-Russland) (jfr. Kol 3, 11) og i Akaia, Hellas.
Det regnes for sikkert at han led martyrdøden i Akaia, bundet til et liggende kors (hvorav navnet «Andreaskors» er oppstått).
Det fortelles at han lå slik i 48 timer før han døde, og hele tiden oppmuntret han de omkringstående til å lovprise Jesus.
Andreas, disippelen som alltid førte mennesker til Jesus, ville selv i sin dødsstund forsøke å vinne enda én for himmelen!

Annet
Apostelen Andreas, eller «Andreas Fisker» som han også kalles, er Skottlands nasjonalhelgen.
Det skotske nasjonalflagget domineres av et «Andreas-kors».
Han æres som helgen både i den ortodokse og romersk-katolske kirke.
Hans festdag er 30. november, som er den datoen da han ifølge overleveringen døde i år 60 etter Kristus.

Denne artikkelen er en lett bearbeidet utgave av en tekst jeg hadde i bladet «Frelsesoffiseren» i 1980.
Det året skrev jeg en serie for dette bladet som het «De nevnes i Bibelen».

Kjente nordmenn som heter Andreas:
Andreas Cappelen (politiker, statsråd i flere regjeringer for Arbeiderpartiet)
Andreas Thorkildsen (spydkaster)
Andreas Skartveit (forlagsmann)
Andreas Diesen (fjernsynsmann)
Andreas Lunnan (NRK-profil)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvem var apostelen Mattias?

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Det er ikke mye som fortelles om hva disiplene foretok seg i de ti dagene mellom Jesu himmelfart og pinsen. Slike «svarte hull» i en fortelling appellerer alltid til fantasien. Men vi kjenner bare én begivenhet fra denne perioden: At disiplene valgte en ny apostel. Han som ble tatt inn i apostelgruppen etter at Judas var død het Mattias. Det var viktig for Peter og de andre disiplene at kollegiet var «fulltallig», og tallet 12 var viktig fordi det minte om de 12 stammene i Israel. Fra Det gamle testamente kjenner vi historien om at da Benjamins stamme i praksis ble utryddet (Dom 20-21), måtte de andre stammene finne en utvei, slik at det fremdeles var 12 stammer i Israel. Det var Peter som tok initiativet til at 12-tallet skulle gjenopprettes i disippelflokken. Han talte derfor til de 120 – også et antall som går opp i 12 - som var samlet, og refererte til Judas og hans forræderi. Han fortsatte: «For det står skrevet i Salmenes bok: La bostedet hans ligge ...
Les mer

Bibelske guttenavn på topp

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Farfar til fire med bibelske navn De bibelske navnene holder stadig vekk stillingen som de mest brukte navn på gutter som blir født i Norge. På lista over de mest populære navnene i 2017, er seks av ti navn hentet fra de bibelske fortellingene. Trenden med bibelske guttenavn har holdt seg flere år på rad. I 2016 hadde fem av ti navn slik opprinnelse, og både i 2015 og 2014 var fire av de ti mest populære navn på gutter også navn på bibelske personer. Når det gjelder jentenavn, er bildet annerledes. Navn som Jakob og Lukas går igjen på navnelistene fra Statistisk Sentralbyrå for de fire siste årene. I 2017 lå disse navnene på henholdsvis første og andre plass, mens Lukas var det tredje mest populære navnet i 2016 og Jakob ble nummer sju. I 2015 kom Jakob og Lukas inn som henholdsvis det fjerde og femte blant de mest populære, men i 2014 sto bare Lukas på lista – da som det mest brukte guttenavnet det året. Gjenganger Apostelen Filip er også en gjeng...
Les mer

Hvem var Sakkeus?

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Den bibelske fortellingen om tolleren Sakkeus er en av sommerens prekentekster i kirkeåret. Den fortellingen er søndagsskolepensum: Den kortvokste Sakkeus, overtolleren i Jeriko, som hadde hørt om Jesus og som nå ville se ham, høre ham, møte ham. Jeg har hørt mange utlegninger om denne teksten der man har fokusert på at Sakkeus var så lite likt, så lite respektert, og derfor ville ingen slippe ham fram når han ville se Jesus. Sakkeus blir et slags mobbeoffer. Han er så dårlig likt at nå skal han jammen få igjen. Vi snur ryggen til Sakkeus! Vi dytter ham vekk! Kom deg hjem, Sakkeus – kom deg hjem og tell pengene dine! I Jeg er ikke sikker på at det er hele forklaringen på hvorfor Sakkeus klatret opp i treet. Menn som Sakkeus var sikkert mislikt, men de var nok mer fryktet enn de var hatet. Man mobbet ikke slike folk i utrengsmål. Men vi kan jo prøve å se for oss folkemengde-dynamikken! Se bare for deg Karl Johan en 17. mai – det er ikke bare e...
Les mer