Hvem var Sakkeus?

Av Nils-Petter Enstad

Den bibelske fortellingen om tolleren Sakkeus er en av sommerens prekentekster i kirkeåret. Den fortellingen er søndagsskolepensum: Den kortvokste Sakkeus, overtolleren i Jeriko, som hadde hørt om Jesus og som nå ville se ham, høre ham, møte ham.

Jeg har hørt mange utlegninger om denne teksten der man har fokusert på at Sakkeus var så lite likt, så lite respektert, og derfor ville ingen slippe ham fram når han ville se Jesus.
Sakkeus blir et slags mobbeoffer.
Han er så dårlig likt at nå skal han jammen få igjen.
Vi snur ryggen til Sakkeus!
Vi dytter ham vekk!
Kom deg hjem, Sakkeus – kom deg hjem og tell pengene dine!

I
Jeg er ikke sikker på at det er hele forklaringen på hvorfor Sakkeus klatret opp i treet.
Menn som Sakkeus var sikkert mislikt, men de var nok mer fryktet enn de var hatet. Man mobbet ikke slike folk i utrengsmål.
Men vi kan jo prøve å se for oss folkemengde-dynamikken!
Se bare for deg Karl Johan en 17. mai – det er ikke bare enkelt å komme fram med en liten tass eller ei lita jente der, slik at de får sett barnetoget fra fortauskanten.
Og det står ikke noe om at Sakkeus ble skubbet vekk eller noe slikt – det står bare at han ikke kom til på grunn av folkemengden – «for han var liten av vekst», føyes til som en forklaring.
Men samtidig må vi slå fast: Tollerne var ikke noe populært folkeferd.
De hadde et dårlig rykte og det var nok ikke helt ufortjent.
Ordparet «tollere og syndere» finner vi både hos Matteus og Markus.
Det var synonyme begreper for samtiden. Og det var overlevd som et ordtak.
En av anklagene mot Jesus var nettopp dette: Han har fellesskap med tollere og syndere. Damer med dårlig rykte; tollere og syndere.
Og dette skulle liksom være en profet?!

II
Hva vet vi egentlig om Sakkeus?
Hvem er han, denne kortvokste, velstående overtolleren som dukker opp der i Jeriko, som får et litt komisk skjær over seg fordi han klatrer opp i et tre, slik han får skikkelig utsikt når Jesus passerer?
Han må ha vært opptatt av mer enn penger.
Han må ha kjent de religiøse grunnreglene i jødedommen.
Han må ha vært kjent med denne Jesus fra Nasaret som var – det får man i hvert fall inntrykk av! – samtidens store snakkis.
Og han må ha hatt en samvittighet som plaget ham.
Kanskje hadde han – ad omveier, må det ha vært, siden dette er den eneste gangen vi leser at Jesus var i Jeriko; denne første byen som Israels folk erobret da de vendte tilbake fra Egypt – hørt om Jesu lignelse om den rike mannen, han som var så fornuftig og planla så nøye, men som glemte det viktigste.
«Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet? Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud» (Luk 12, 18 – 21, oversettelsen fra 1930).
Sakkeus kunne kanskje identifisere seg med ham?

III
Jesus oppdaget Sakkeus, og han tok inn hos ham. Og neste morgen dro han videre, etter å ha bodd hos Sakkeus den natten.
De måtte ha hatt en lang samtale den natten.
«I dag er frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem»; det var Jesu avskjedshilsen.
Og Sakkeus ville gjøre opp for seg, leser vi.
Ikke bare krone for krone, men firedobbelt.
Hva førte dette til for Sakkeus sin økonomi?
Ble han ruinert?
Det står det ikke noe om.
Men dette med firedobbelt oppgjør er interessant.
Da profeten Natan konfronterte David med hans svik mot Uria, da han tok Batseba til kone, skjedde dette i form av en lignelse. En rik mann som fikk besøk og som tok det eneste lammet til sin fattige nabo og laget måltid av det. David reagerte sterkt: «Da ble David brennende harm på mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø! Og han skal betale firedobbelt for lammet fordi han gjorde dette og var så hjerteløs» (2 Sam 12, 5 - 6).
Kanskje var det denne beretningen som lå i Sakkeus sitt bakhode da han ga dette løftet?
Eller var det Moselovens bestemmelser om oppgjør for grovt tyveri?
I 2 Mos 22, 1 leser vi nemlig: «Når noen stjeler en okse eller et lam og slakter eller selger dyret, skal han som erstatning for oksen gi fem okser og som erstatning for lammet gi fire lam.»
Dette var den groveste form for tyveri samtiden kjente.
Det sier oss noe om den syndserkjennelse som samtalen med Jesus hadde vakt til live hos Sakkeus.
Han påla seg selv det strengeste av moselovens erstatningsregler. «… har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen».

IV
Jesus dro videre.
Hans dagsbesøk i Jeriko var over.
Neste gang Sakkeus og de andre i Jeriko hørte om Jesus, var trolig i forbindelse med de dramatiske begivenhetene i Jerusalem: Arrestasjonen, korsfestelsen, begravelsen – men også oppstandelsen og himmelfarten.
Men kanskje var Sakkeus blant dem som var samlet på den øvre sal på pinsedagen?
Den kirkehistoriske tradisjonen – som kanskje ikke er noe mer enn en legende? – forteller at Sakkeus ble forstander for den kristne menigheten i Cæcarea ved havet.
Noen legender sier også at han led martyrdøden her.
Noen mener tilmed at den Mattias som ble valgt inn i apostelgruppen etter Judas Iskariot var nettopp Sakkeus.
Vi hører ikke mer om Sakkeus etter møtet mellom ham og Jesus.
Men vi føler litt godhet for ham, tror jeg.
Hans iver etter å se Jesus – hans betingelsesløse erkjennelse av egen skyld og eget ansvar – hans vilje til å gjøre opp for seg.
Sakkeus blir en vi også kan tenke oss å identifisere oss med.
En tilsynelatende vellykket mann, i hvert fall dersom rikdom og innflytelse er kriterier på vellykkethet.
En vellykt synder som trengte nåde.
Og som fikk det.
Som fikk høre: «… i dag vil jeg gjeste ditt hus».

Lindtveit, 10. juli 2024