Bibelske personer

Av Nils-Petter Enstad Første gang vi møter Andreas er når han som en av døperens disipler blir presentert for Jesus (Joh 1,35). På døperens oppfordring forlater Andreas ham, og følger Jesus. Deretter leter han opp sin bror Simon, og tar ham med seg til Jesus. Etter dette skulle en tro at Andreas alltid ville være blant dem en så i første rekke blant disiplene, i den indre kjerne rundt Jesus. Slik skulle det ikke gå. Tvert om spilte Andreas alltid en beskjeden og tilbaketrukket rolle i disippelflokken. Hans plass i den «indre kjerne» ble fylt av hans bror Simon Peter, og det andre brødreparet i flokken, Jakob og Johannes. De eneste gangene en leser at Andreas opptrådte på «egen hånd», er hver gang han førte mennesker til Jesus. Den første gangen var da han førte Simon til Jesus. Bare det var en skjellsettende begivenhet i kirkehistorien. Få ting har betydd så mye for Guds rike som nettopp denne hendelse. Den neste vi leser om som Andreas førte til Jesus, var en liten gut...

Av Nils-Petter Enstad Det er ikke mye som fortelles om hva disiplene foretok seg i de ti dagene mellom Jesu himmelfart og pinsen. Slike «svarte hull» i en fortelling appellerer alltid til fantasien. Men vi kjenner bare én begivenhet fra denne perioden: At disiplene valgte en ny apostel. Han som ble tatt inn i apostelgruppen etter at Judas var død het Mattias. Det var viktig for Peter og de andre disiplene at kollegiet var «fulltallig», og tallet 12 var viktig fordi det minte om de 12 stammene i Israel. Fra Det gamle testamente kjenner vi historien om at da Benjamins stamme i praksis ble utryddet (Dom 20-21), måtte de andre stammene finne en utvei, slik at det fremdeles var 12 stammer i Israel. Det var Peter som tok initiativet til at 12-tallet skulle gjenopprettes i disippelflokken. Han talte derfor til de 120 – også et antall som går opp i 12 - som var samlet, og refererte til Judas og hans forræderi. Han fortsatte: «For det står skrevet i Salmenes bok: La bostedet hans ligge ...